Forandringen
(norwegian version of The Change)

Jeg lå på brygga og leste en bok da det skjedde. Jeg følte en kribling, prikking, eller hvordan det nå skal beskrives, i den ene armen. Jeg tenkte at den hadde vel sovnet og tenkte ikke mer på det, bare flyttet litt på den. Litt senere skulle vi hjem igjen - vi hadde bare vært på piknik ved sjøen en fin sommerdag - da mamma plutselig bemerket at vi fikk dra innom doktoren på vei hjem. Alle lurte på hvorfor. Og da hun sa at jeg hadde fått mitt første tegn, tittet alle bort på meg, og jeg ble litt forvirret. Mamma sa jeg skulle se på hånden min, og da jeg gjorde det, var den blitt til en pote.
"Oy... Så det var dét kriblingen var", utbrøt jeg.
"Jeg trodde bare den var sovnet..." Alle lo litt av den bemerkningen.
Vi kjørte innom doktoren, og han tok noen prøver og bekreftet det vi trodde. Jeg kom til å bli en katt. Han ville vite hva slags katt når han hadde fått resultatene av prøvene. Vi dro hjem og fortsatte med våre vanlige sommergjøremål.
Etter hvert som dagene gikk, ble jeg mer og mer forandret. Jeg fikk vite at jeg ble en vanlig huskatt.
Jeg krympet litt, men ikke så mye. Ikke i morf-form ihvertfall. Jeg, som de fleste andre, kunne skifte til norm-form. Altså slik at jeg så helt ut som en huskatt. Andre krefter la jeg ikke merke til, ikke enda ihvertfall. Men det å være katt er nokså kult. Jeg kan smyge meg rundt det meste.
Sommeren tok slutt, og skolen begynte på igjen. Jeg fikk noen nye fag - siden jeg var blitt et rovdyr.
Flere av vennene mine har gjennomgått forandringer også. De andre kommer not etter snart.
Med andre ord - livet går videre, som vanlig...


"Dette var en merkelig historie. Du forteller bra..."
-- norsklæreren

back to main page | back to story index | email me